OM KRISTENSAMFUNNET
av John Baum

Kristendommen er en levende virkelighet som kan fornyes ut fra sin indre kilde:
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt.28:20)

Kristensamfunnet er et kristent, frittstående trossamfunn, grunnlagt i det 20. århundre med former som tilsvarer vår tids bevisshetssituasjon. Den indre intensjon er den samme som i urkirken. Kristensamfunnet har ingen dogmer. Prestene har lærefrihet; de må selv stå for det de forkynner. Alle som søker til Kristensamfunnet, har trosfrihet. Utgangspunktet er individets ståsted - dets individuelle erfaring og erkjennelse. Betegnende er at i Kristensamfunnets "tros"-bekjennelse er de vanlige innledende ordene: "Jeg tror på" ikke tatt med. I "tros"-bekjennelsen er de kristne sannheter fremsatt. Hvert individ er fritt til å se hvor det står i forhold til dem. Fremfor alt er dette en erkjennelse av at vi alle er på vei. Kristensamfunnet er en bevegelse for religiøs fornyelse og er åpen for alle som søker en levende kristendom. Gjennom syv sakramenter er dette mulig.

DE SYV SAKRAMENTER
Sakramentene har rituell form; gjennom dem kan mennesket nærme seg og forbinde seg med den treenige Gud, og Gud med mennesket. Kristensamfunnet forvalter syv sakramenter. De kan stå ved vendepunkter i et menneskes liv; og der hvor et menneske søker Guds velsignelse for sin individuelle beslutning:
Dåp - Konfirmasjon - Skrifte - Menneskevielsens handling - Ektevielse - Prestevielse - Den siste olje

Dåp: Med tre viete substanser - vann, salt og aske - blir barnet døpt i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn. Dåpen er barnedåp hvor barnet tas opp i det kristne fellesskap.

Konfirmasjon: Konfirmasjonssakramentet kan barnet motta når det fylt 14 år. Det er ikke en bekjennelseshandling fra barnets side, men en handling som hjelper til å styrke dets gryende indre kraft. Slik får en hjelp til å finne sin egen livsvei.

Skrifte: I Kristensamfunnet er det en fornyet form for skrifte. I samtale med en prest kan en skjebnesituasjon bli belyst og man får hjelp til å ta imot det som fremtiden vil bringe. Ritualets ord avslutter samtalen og taler om den fred Kristus gir.

Menneskevielsens handling: Gudstjenesten, som kalles Menneskevielsens handling, er det sentrale sakrament som er kilden til det sakramentale liv. Menneskevielsens handling leder mennesket til Kristus i fire trinn: Evangelielesningen, Offeret, Forvandlingen, Kommunionen (nattverden). På søndager og helligdager er det en kort preken etter evangelielesningen.

Ektevielse: Gjennom brudeparets "ja" i ektevielsens sakrament er grunnen lagt for å motta Kristi velsignende kraft i ekteskapet.

Prestevielse: I prestevielsens sakrament blir presten viet til sin gjerning. Han mottar oppdraget: Å tjene Kristus og samle de mennesker som søker Ham. Prestene blir utsendt til de menigheter hvor de skal virke.

Den siste olje: Den siste olje gis til den døende. Den yppersteprestlige bønn (fra Joh. 17) leses. Tre kors tegnes med viet olje på den sykes panne. Salvingen ledsages av ord som formidler Kristi kraft til å overvinne døden.

Gravferden: Av ritualer utenom de syv sakramenter kan gravferden nevnes: Ritualet skal hjelpe den avdøde på hans vei. Legemet gis tilbake til jordens elementer, sjelen og ånden frigjøres fra legemet og går videre inn i åndens verden. I gravferdsritual for barn som dør før konfirmasjonsalderen, er innholdet mer rettet til familien enn tilfelle er i ritualet for voksne.