OM DÅP
av Sven-Åke Lorentsson

Det som virker i dåpen, skjer ikke ut fra naturens krefter. Ville det vært så ville ethvert barn blitt automatisk døpt ved fødselen. Vi ville ikke ha hatt frihet, men fremfor alt - dåpen ville ikke ha kunnet tilføre Den Oppstandnes kraft som tilføyer en impuls som overvinner naturkreftene og derved blant annet døden. Derfor kan dåpen kun formidles ut fra en menneskelig sammenheng som i full frihet samarbeider i en felles vilje og streben at Kristus kan virke i og blant de mennesker som søker ham. Et slik fellesskap av nye livskrefter danner seg der mennesker sammen regelmessig feirer Menneskevielsens Handling. Det grunnleggende i dette fellesskap er denne sammenheng av nye livskrefter - det liv som overvinner døden - som helbreder syndens sykdom. I dette livsfelleskap tas barnet inn i ved dåpen. Dåpskjolen er blitt brukt som et symbol på det som barnet får i dåpen har siden ur-kristendommes dager - den lange hvite drakten - som kler inn det dødelige i mennesket i den livets kraft som er fri fra døden. Dette fellesskap kan formidle Den Oppstandnes nye liv og kraft til barnet og ta det opp i den jordiske sammenheng som arbeider med og streber etter at kjærlighetens og godhetens kraft blant mennesker fortsatt måtte bestå. Et slik fellesskap kan kalles for menighet.

I menighetens kraftfelt av livskrefter og sjelevarme kan så barnet være forbundet med frem til konfirmasjonen. Da er atter den arbeidende menighet med for sammen å utføre konfirmasjonens sakrament. Deretter må det unge mennesket selv finne ut hvor det hører hjemme med sitt forhold til religion og trossamfunn.

En menighet kan på mange måter sammenlignes med et menneske: Det har sin spesielle individualitet, sine sjelskrefter og hjertevarme, sine livskrefter, men også sitt fysiske grunnlag og eksistens som bygninger, rom, daglig drift og derved også økonomi. Slik som vi er medlemmer i menneskeheten på jorden og derved trenger mat og bolig for vår daglige drift for at vi kan fortsette vårt liv og arbeid, er også Kristensamfunnets menigheter avhengig av jordisk omsorg i sin eksistens og sitt arbeid. Gjennom å delta i dette arbeidet med og for den oppstandne Krist virksomhet på jorden blant menneskene, blir vi alle Kristi medarbeidere. Dette kan vi også kalle for å være medlem i Kristusfelleskapet, i Kristensamfunnet.